Holum Skytterlag gjennom 100 år

Historisk oversikt

 Like fra de eldste tider har nordmennene drevet med skyting og skyteøvelser. Våpnene har vært forskjellige - bue, armbrøst, geværer av mange slag - men hensikten med skyting og skyteøvelser er den samme nå som for tusen år siden.

Å bære våpen er den frie manns rett. I sagatida ble skyting regnet for en av de idretter som en idrettsmann måtte kunne mestre. Skytevåpenet var et av de viktigste våpen i kamp. “Bue skal ligge ved hver manns tofte", heter det i Magnus Lagabøters forskrifter for Leidangen. Og med buen i hånd streifet jegerne skogene rundt. Noen organisert frivillig skytterbevegelse finner vi ikke i nevneverdig grad før i 1851 da “Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug" ble stiftet. Særlig stor tilslutning av skyttere fikk Centralforeningen aldri.

I 1880-årene, da den politiske striden raste som verst, ble folkevæpningssamlagene stiftet. Vi fikk på den måten to skytterorganisasjoner, som til dels sto i temmelig stort motsetningsforhold til hverandre. Mens Centralforeningen hadde øvelse på sitt program, hadde folkevæpningssamlagene væpning. Noen nevneverdig strid om disse ting later det forøvrig ikke til at det har vært blant skyttere i Holum. Det var mange som syntes det var galt å ha to skytterorganisasjoner som sto mot hverandre innen landet. De mente at alle skyttere burde samles i en organisasjon. Slik ble det også. I 1893 gikk de to organisasjonene sammen til en. Det frivillige norske skyttervesen.

Et skytterlag blir til
Vedtaket om å få i gang et skytterlag i Holme (Holum) ble gjort på et møte på Kloster 22. februar 1863. Møtet var bekjentgjort på forhånd, men møteboka sier ikke noe om hvor stor tilslutning møtet hadde. I dette møtet ble regler for laget vedtatt og styre valgt. Til formann ble valgt Stian Stoveland, til viseformann og kasserer Even Reierson og til sekretær Anders Frigstad.

S. Stoveland	Even Reierson	Anders Frigstad
Lagets første formann	Lagets første varaformann	Lagets førsle sekretær

Med dette var det første skytterlag i Holum stiftet. Det er i år 100 år siden dette hendte. Hundretusener av skudd er i løpet av de 100 år som siden er gått, blitt avfyrt på skytterlagets baner under øvelser, konkurranser og stevner. Hundrer av skyttere har vært med. De har gått fra øvelse til øvelse. fra stevne til stevne, de har fått sin ilddåp, sine seire og nederlag - for til slutt å henge rifla på veggen eller overlate den til sønnene når de selv ikke maktet mer. Mange av skytterne har klart å hevde seg i konkurranser langt utenom lagets grenser. Men viktigere er likevel den opplæring i våpenbruk som medlemmene har fått, en opplæring en trygt kan si de ikke hadde fått uten skytterlagets hjelp. Den gode, kameratslige ånd som alltid er å finne innen skytternes rekker, må heller ikke glemmes. Reglene for skytterlaget som var vedtatt i det konstituerende møtet, ble i omarbeidet form vedtatt på medlemsmøte på Stoveland29. november samme år. I mangt og mye er disse regler temmelig like de lover og reglement som gjelder for skytterlagene i våre dager. Men på enkelte punkter skiller de seg nokså sterkt ut. Det var jo helt andre forhold som var rådende den gang.

I lovene som ble vedtatt i det før nevnte møte, heter det blant annet:

• I Skydeprotokollene indføres kun de Skud deltageren personlig har skudt. Ved Præmieskydningene maa Ingen lade skyde ved andre.
• Kontingenten er 24 Skilling aarlig.
• Indberetning om Skytterlagets Virksomhed i det forløbne aar indsendes til Centralforeningen.
• Som Normalskive vedtages den af Centralforeningen i Repræsentantmøde 1. April (1862) antagne Skydeskive. (På avstand opptil 300 alen var denne skive 3 fot i diameter. Den var 9-delt. Blinken (9-eren) var 4 tommer i diameter, avstanden mellom ringene forøvrig var 2 tommer. skiva kunne være sort med hvit blink, eller hvit med sort blink. Den ble som regel laget av tre)

Av skytereglementet kan nevnes:

• All ladning av Geværer maa ske paa den bestemte Plads (Ladeplads) og i Regelen af Skytten selv.
• Den Skydende stiller sig paa den dertil bestemte Plads. Knaldhætte maa ei paasettes og sigte ikke tages inden anviseren har fjernet sig fra skiven og kommen paa sin Plads.
• De ladte Geværer settes paa en dertil bestemt Plads og maa ei haandteres af andre end Skytten selv.
• Hvis nogen klikker, regnes det - uden hensyn om aarsagen er manglende hætte, at hætten ikke giver ild, eller at ladningen er mangelfuld - som skud og bom.
• Paa Skydepladsen maa ikke ryges Tobak eller nydes Forfriskninger

Skyteøvelsene begynner, laget får navn

 Den første skyteøvelse ble holdt 11. april. 8 skyttere deltok. Protokollen nevner ikke noe om hvor denne første øvelsen ble holdt. I dette møtet ble vedtatt at hver skytter skulle skyte 6 skudd ved hvert møte i stedet for 5 som før var bestemt. Det ble også vedtatt at neste øvelse skulle holdes på Stoveland 9. mai kl. 5 ettermiddag. Det ble også holdt øvelse 6. juni, 4. juli og 15. august. Første premieskyting ble holdt 17. september. Premielista er bokført slik, 1. pr. Ole Systad 22 pt., 2. pr. Anders Frigstad 20 pt., 3. pr. Niels Solaas 18 pt., 4. pr. Syvert Hvidbergskaar 18 pt., 5. pr. Ole Johnsen 15 pt., Tobias Bringsdal 15 pt. Det er ellers ikke nevnt noe om hvor skytingen ble holdt, hvor stor avstand det ble skutt på, og hvor mange deltakere det var.

Neste premieskyting ble holdt 20. september. Premievinnere denne gangen ble Ole Johnsen Stoveland, Salve O. Holmesland, Stian O. Svinstad, Nils P. Solås. Ole E. Systad og Tobias Bringsdal. Beste resultat var 25 pt. Protokollen har referat fra et møte etter skytningen, og det forteller på sin særegne måte litt om den ånd som rådde i skytterlaget i de dager. Det står: Efter at Skydningen var tilende og Præmieme uddelte, besteg Viseformanden, Ev. Rejersen, en liden Forhøining, hvorfra han holdt en Tale i Dagens Anledning, og hvori Skytterlaget erholdt Navnet "Holme Skyttelag". Her blev ogsaa ethvert Medlem som var tilstede opfordret til Løfte om Virke for Foreningens Fremme og Vedbliven, som besvaredes med et tydeligt -Ja.

Ogsaa de udenom Foreningen Tilstedeværende anmodedes at virke for Sagens Fremme. - Dette sluttedes med en Krudsalve. Derpaa marsjerede man under Musik hjem til Ole Johnsens Gaard, hvor den Førnevnte atter holdt en Tale fra Husets Trapper, efter en derpaa affyret Krudsalve begav man sig ind i Stuen, hvor der, efter sparsomt Sammenskud, saavel af Foreningen som andre Interesserede, var anrettet til Kaffebevertning. – Under den derpaa fortsatte Samsnak blev ogsaa bevertet med et meget interessant Foredrag af Skolelær. A. Frigstad, hvori han ved Exempler af Norges Historie paa en vis Maade beviste saadanne Foreningers Nytte, og hvorfor Ingen, av hvad stand bør holde sig tilbage. - Enkelte Skaaler udbragtes, her glemtes ikke verten, der spanderede rundt før Adskillelsen. Medlemmeme skildtes under liflig Sang ledsaget af Musik og Krudsalver.
- Jo, det lå alvor bak. Og fest kunne de også holde.

På årsmøtet 29. november - hvor som før nevnt lover og reglement ble vedtatt - ble det bestemt at det skulle kjøpes 2 Kongsbergrifler for skytterlagets regning. Stian O. Stoveland påtok seg å skaffe 2 skyteskiver fuldferdige for 14 skilling stykket. Hvor mange medlemmer skytterlaget hadde dette første året, kan en ikke se, da de første bladene av skyteboka er borte. En finner 17 navn, men
medlemstallet har nok vært litt større. I skytterlagets annet leveår 1864 - skulle skyteøvelsene etter tidligere vedtak begynne 2. april. Men -formedelst Uveir (en stor, tyk Snebyge) ble øvelsen utsatt til 9. samme måned. Det møtte da bare 5 medlemmer. Det ble da bestemt at ombytte Stedet Stoveland med et andet paa vestside Elven mere bekvemt for om muligt at virke mere til Skyttelagets  Forøgelse i Antal af Medlemmer. Ved neste øvelse, 30. april, var frammøtet lite, men til premieskytinger
14. mai møtte 19 skyttere. På møte 11. juni ble det bestemt at Rifleskytterne skulde, for at være lige præmieberettiget med andre slags Geværer have 1/3 eller ½ Gang til saa meget som denne for at være lige berettiget med denne. - Ikke så få av skytterne brukte nemlig haglgeværer som de selv støpte kulene til, og disse geværene kunne selvsagt ikke måle seg med riflene.

Premierifla
Fra Centralforeningen hadde skytterlaget fått kjøpt og tilsendt et Kongsberg Kammerladnings-gevær, - premierifle. På møte 4. september ble det bestemt at rifla skulle settes opp som 1.premie på premieskyting 12. september samme år. Den som vant rifla, skulle betale 5 spd., hvorav 3 Spd. Skulle brukes til premier ved samme skyting. Møtet skulle holdes på Smeland. Det skulle skytes 5 skudd stående med Kongsbergrifle på 250 alens hold. En kan nesten lese mellom linjene at spenningen har vært på topp foran denne konkurransen. Og det kan ingen undre seg over. Det er ikke hver dag ei ny rifle blir satt opp som premie.
Før skytingen begynte, ble forøvrig et forslag satt fram av Even Reierson, vedtatt. Forslaget inneholdt en del forandringer i de regler som før var vedtatt. Det lyder slik:

• Skytterlaget vedtager at den fra Centralforeningen sendte rifle bliver Skytterlagets Eiendom indtil samme opløses, og benyttes af Bestyrelsen og den som ved flest Point egentlig vinder den. For den sidstes vedkommende kun forsaavidt han er Medlem af Holme Skytterlag. I tilfelde af at Skytterlaget oppløses bliver Riflen dens Eiendom som ved Skydningen faar flest Point, -uanset om han ved Skytterlagets Opløsning er Medlem af samme eller ikke.
• Så braket det løs. 20 skyttere deltok. Som vel ventet, ble resultatene nokså forskiellige fra 0 til 33 pt. Den som var mester for disse 33 poengene, var Salve O. Stoveland, som etter alt å dømme må ha vært en helt fremragende skytter. Resultatene var 6 – 5 – 7 – 6 – 9. At siste skudd ble en blink, viser at mannen hadde nervene under full kontroll. 
  
  Premielista så slik ut:

l. pr. Premierifla, Salve O. Stoveland, 33 pt.
2. pr. En paraply, Syvert A. Hvidbergskår. 26 pt.
3. pr. 2 par kniver og gafler med skjeer, Tobias T. Bringsdal.
4. pr. Et krutthorn, Gunder S. Listad.
5. pr. Lysestake, Christian P. Solås.
6.pr. Brødkniv, Gunder L. Sagås.
7.pr. Et par tekopper, Nils E. Stoveland.
8. pr. En lyseplate, Johannes P Solås.
9. pr. En mugge, Ole Johnsen Stoveland. Sistnevnte hadde disse skuddene:
     7 - 4 - klikk - klikk - 3, til sammen 14 pt.

Lagets første årsmelding
Den første konkurranse Holum-skytterne hadde sammen med skyttere fra andre lag. ble holdt på Svinestad 4. november. I denne konkurransen deltok 11 skyttere fra Holme skytterlag og 7 fra Heddeland skytterlag (som var stiftet året før). Av 8 oppsatte premier vant Holum de 6. Ved utregningen er det brukt en trekkordning for rifleskytterne med intet mindre enn 1/3 av oppnådde poeng. For 1864 ble det for første gang sendt årsberetning til Centralforeningen. Den synte at laget i dette året hadde hatt 27 medlemmer, hver med en årlig kontingent av 24 skilling. Det hadde vært holdt 10 skyteøvelser. På 250 alen var avgitt 110 skudd, hvorav 78 treff og 32 bom og klikk. Gjennomsnittspoeng 2,98.
På 100 alen 585 skudd med 469 treff, 116 bom og klikk og gjennomsnitt 3,87. Beste skytter var Salve O. Stoveland med gjennomsnitt 5,81 på 30 skudd, 100 alen. Medlemmene hadde 2 stykker 4”’ rifler og 1 rifle av annet kaliber.
Disse var medlemmer av laget, Niels P. Solaas. Stian O. Stoveland, Stian O. Svinstad, Erik N. Stoveland, Salve O. Holmesland. Peder S. Holmesland, Even Reierson, Niels E. Stoveland, Tobias S. Smeland, Salve O. Stoveland, Erik Solaas, Anders Frigstad, Ole Johnsen stoveland. Thore Holmesland, ole E. systad. syvert Aa. Hvidbergskår, Lars s. Listad, Gunder s. Listad. Gunder L. Sagaas, Ole G. Helle, Peder A. Engeland, cristian ch. Frigstad, Kristen K. Goxem, Eilert T. A. solaas, Ouen Chr. P. Solaas. (26 navn er bokført, mens årsmeldingen nevner 27 medlemmer.)

Oppgang og nedgang
I 1865 begynte skyteøvelsene 22. april. Dette året satte Centralforeningen i gang en landsomfattende konkurranse på 250 og 500 alen. Skytingen ble holdt 15. mai. 11 skyttere fra laget deltok, men ingen av dem oppnådde så mye som 3 treff i skiva. Grunnen til dette dårlige resultat oppgis å være lite kjennskap til de riflene som da ble brukt. Den 22. september arrangerte Mandals skytterlag et større stevne, hvor Holme. Heddeland og Søgne skytterlag var innbedt. Salve Olsen vant 7. premie, de øvrige fra Holme oppnådde ikke plassering. Laget hadde noen dager før fått tilsendt 2 inventarierifler fra Centralforeningen, og skytterne har sannsynligvis ikke vært fortrolig med disse.

Etter skytingen ble det “anrettet et Maaltid”, men i dette var bare brødrene Salve og Stian Olsen Stoveland med fra Holum. Årsmeldingen for dette året syner 31 betalende medlemmer, 630 skudd (hvorav 179 klikk og bom) og 5 rifler. Gjennomsnittspoeng på 100 alen er 3,59 på 150 alen 4,24, på 250 alen 2,72 og på 500 alen 1,64. Beste skytter på 100 alen er Salve O. Stoveland med 6,83 i gjennomsnitt på 30 skudd. Formann dette året var A. Frigstad, viseformann Stian Svinstad og sekretær Salve O. Stoveland. I 1866 ble laget delt i 3 roder for at skytterne ikke skulle få så lang vei til skyteplassen hver gang. 1. rode omfattet Svinstad, Hvidbergskår og Solås. 2. rode Stoveland, Nøding og omliggende garder, 3. rode Bringsdal, Røyseland, Systad og omegn. Etter 2 avholdte øvelser i hver rode skulle det så holdes samlet møte på Stoveland. Laget hadde dette året bare 12 medlemmer og 280 skudd. Stian Stoveland var formann, Stian Svinstad viseformann og Salve Stoveland sekretær. 1867 har vært et dødt år for laget. Protokollen nevner ikke annet enn at årsmøtet som skulle ha vært holdt om høsten, først ble holdt i april 1868. Lagsstyret var det samme som for forrige år. I 1868 ble første skyting holdt på Stoveland 17. mai. Det ble denne gang skutt bare med glatløbede geværer på 100 alen.
 

Laget blir oppløst
Ved premieskyting 29. november ble det vedtatt av 10 tilstedeværende av lagets 12 medlemmer at Holme skytterlag skulle oppløses. Protokollen ble satt på bud blant medlemmene, og Stian Stoveland fikk tilslaget for 1 spd. 14 skilling. For den brukte skiva gav Nils O. Fodnebø 4 skilling. Det ble videre bestemt at det skulle sendes årsberetning for dette året, og at det samtidig skulle spørres om det var mulig at medlemmer som ønsket å slutte seg til andre lag kunne på eget ansvar beholde centralforeningens rifler. Så vidt en kan forstå, er dette blitt avslått og riflene sendt tilbake. Lagsstyret var det samme som forrige år.

Nytt lag blir stiftet
I 8 år var Holum uten skytterlag. Men så tok Salve O. Stoveland, Jørgen L. Hauge og Ole O. Stoveland fatt på ny den 22. juli 1877 ble det holdt konstituerende møte på Stoveland. Det nye laget ble innmeldt i Centralforeningen. Det ble samtidig opplyst at det bare var et medlem av laget som hadde rifle (Salve O. Stoveland - premierifla). Det ble derfor søkt om å få tilsendt et par inventarierifler fra Centralforeningen. Søknaden ble imøtekommet, og året etter ble 2 rifler sendt. Årsmeldingen for 1877 syner at det nye laget har vært i livlig virksomhet dette første året. Det var 26 medlemmer og ble avgitt 531 skudd. Det er holdt 8 skyteøvelser. Salve O. Stoveland er beste skytter med 5 skudd på 125 alen og 7,43 i gjennomsnitt. Han er også oppført som medaljert skytter, og er således den første skyttermedaljevinner i Holum. Den gamle skyteprotokollen ble av Stian Stoveland overlatt laget 'til Brug saa længe den varer eller laget vedbliver, hvorpaa den atter tilbageleveres." Formann dette året var Stian Stoveland. De andre i styret var Jørgen L. Hauge og Ole Stoveland. Fra Centralforeningen fikk laget dette året (og noen år framover) 10 kroner til premier. Laget holdt seg godt oppe i 1878 med 24 medlemmer, 4 rifler og 601 skudd. Beste skytter var Salve O. Stoveland med 7,17 i gjennomsnitt på 65 skudd, 125 alen. Det ble holdt 11 øvelser med gjennomsnittlig 12 mann. Dertil ble det holdt eksersis og svømning, men «ganske ubetydelig».
Protokollen nevner ikke noe om hvem som satt i styret for laget dette året. For 1879 er ingen ting nevnt. I 1880 fikk laget tilsendt fra Centralforeningen en ny kammerladningsrifle som det kunne brukes patroner i. Det ble også innmeldt en del skyttere til tevling om medaljer, men det ser ikke ut til at noen medalje er vunnet. Det ble dette året holdt 2 premieskirenn med premietilskudd fra Centralforeningen. 15 voksne og 9 gutter deltok. Startkontingenten var 40 øre for voksne og 13 øre for gutter (under 17 år). Av de voksne fikk Syvert Hauge 1. premie, og av guttene Søren Smeland. I premietilskudd fikk laget kr. 14.34. Laget hadde dette året 19 medlemmer, 11 øvelser, 6 rifler og 873 skudd. Salve O. Stoveland kommer igjen som beste skytter på 250 alen med 5,44 i gjennomsnitt på 52 skudd. På 125 alen er Fredrik P. Holmesland best med 6,30 i gjennomsnitt på 52 skudd. Formann dette året var Salve O. Stoveland og styresmedlemmer Ola Holmesland og Gunnar Nøding.
Medlemstallet var i 1881 25 med 6 rifler og 897 skudd. Det ble holdt 9 skyteøvelser og 2 premieskirenn. I det ene av disse, som ble holdt på Svinestad, deltok ikke mindre enn 42 voksne og gutter. Beste skytter dette året ble Jørgen Hauge med 5,81 i gjennomsnitt på 52 skudd 125 alen. Ole S. Holmesland var formann, og Gunnar Stoveland og Jørgen Hauge styresmedlemmer.

Laget slutter seg til folkevæpningssamlaget
I 1882 kom en skrivelse fra Randesund skytterlag med forespørsel om Holme skytterlag ville slutte seg til et påtenkt folkevæpningssamlag for Lister og Mandals Amt. I møte på Holmesland 20. februar ble det enstemmig vedtatt å:slutte seg til folkevæpningssamlaget. Salve Stoveland ble valgt som lagets utsending til det konstituerende møte i Kristiansand. Han ble også valgt til nestformann i det nye folkevæpningssamlaget. På siste skyting dette året ble det bestemt at laget skulle gå ut av Centralforeningen og i stedet betale årspenger til folkevæpningssamlaget. Årsmelding ble likevel sendt til begge organisasjonene. I meldingen til Centralforeningen nevnes at Salve O. Stoveland har oppfvlt betingelsene for medalje 7 ganger. Det er dette året skutt på 125 alens avstand som også er angitt i meter - 75 m. Laget hadde 27 skyttere, 6 rifler og 403 skudd. Da dette er første årsmelding som ble sendt folkevepningssamlaget, nevner vi de som da var medlemmer. Det var:
Salve Stoveland - F. Holmesland - G. Stoveland, styresmedlem - P. Svinestad - T. Høyland - S. Birkenes - T. Lien - Ole Holmesland, formann - S.T. Smeland - Om. Holmesland - H. B. Nøding  - lørgen Hauge, styresmedlem  - T. Svinestad - P. Stoveland - Nils Holme - Petter Holmesland - G. Gangså - B. Birkenes - Ole Høiland - S. Holmesland - P. Fuskeland - A. Bentsen - R. Reierson - A. Kaddeland - T. N. Fusekeland - Ole Gangså - S. Kollstad. - Selv om navnene ikke er gjengitt så fullstendig som tidligere, vil nok mange eldre nålevende skyttere kjenne en god del av disse skytterne igjen. I 1883 fikk laget en ordning med Peder N. Fuskeland om å selge ammunisjon så denne kunne bli mer rimelig i pris. Men så krevde Centralforeningen de utlånte inventarriflene tilbake. og derved ble det igjen mangel på rifler i laget. Årsmeldinga syner 19 skyttere og 589 skudd. Styre: Jørgen Hauge, formann, Gunder Stoveland og Peder N. Fuskeland. På første skyting 1884 ble 10-delt skive og 100 m skuddhold tatt i bruk. Skytterne ble fra nå av inndelt i klasser etter resultater oppnådd ved premieskytningene. De som hadde under 4 i gjennomsnitt, ble satt i 1. klasse og de som hadde 4 og derover ble satt i 2. klasse. Første skyting etter denne ordning ble holdt på Vådne 2. november. Disse fikk premie:
1. klasse: 1. E. H. Holmesland. 2. Ole Undal, 3. Anders Løvstø, 4. W. Stoveland.
2. klasse, 1. Salve Stoveland. 2. Fredrik Holmesland. 3. Ole Vådne, 4. Torkel Hvidbergskår.

Årsmeldingen syner 25 medlemmer, 6 geværer og 706 skudd. Beste skytter var Salve Stoveland. Samme styre som forrige år.
For de nærmeste etterfølgende år finnes bare få og sparsomme opplysninger om skytterlagets virksomhet. Men det har vært holdt mange skytinger, og tilslutningen har jevnt over vært bra. I 1885 fikk laget flagg. Det kostet kr.20,25. I frivillige bidrag ble gitt 15 kr. Til amtskytterfesten på Hortemo 1887 møtte 8 skyttere fra laget, og i konkurranseskyting mellom Holme og Mjølner skytterlag på Løvstømonen 1888 deltok 11 fra laget. Om resultatene er ikke noe nevnt. I 1887 ble vedtatt at lagets beste skyttere med minst 40 skudd skal være æresmedlem av laget. Den gamle møteboka er nå utskrevet. For de første årene er den ført med en sirlighet og nøyaktighet som en knapt ser make til i våre dager.

Slik var det da
Det som hittil er nevnt om skytterlagets virksomhet, er i alt vesentlig funnet i de gamle protokoller og skytebøker.  Til nærmere belysning tar vi med en del muntlige overleveringer som Ernst Solås har samlet. Han skriver: «Den første skjotinga hadde dei på Vollen på Stoveland. Her hadde Salve Stoveland hogge ei stor eikestuve, -flat på eine sida, og så hengde dei berre skiva opp på stuven. På Myran, Stoveland er og ein gamal skjotebane. På Kloster, Smeland, Svinestad og Holmesland har det og vore halde skjotingar. Det var særleg Holmesland og Stoveland skjotebanar som vart nytta. I 1882 vert det halde skjoting på Fuskeland, og etter at banen der er teken i bruk, er den på Holmesland ikkje meir i bruk. Ei årsak til at banen vart flutt utover, er vel den at laget no har fått skyttarar også frå gardane lenger syd i soknet medan dei fyrste åra det berre var folk fra øvre luten. I 1884 har det vore skjoting på Holmegård, Vådne og Fuskeland. 1885 vart det skote på Løvstømonen og Holmegård, og i 1886 på Stoveland og Løvstømonen. Siste skjoting på Stoveland var i 1887. Det er sidan 1888 skote på Vådne og Løvstømonen. Skjoteplassen der låg like innmed vegen, og i åra mellom 1895 og 1900 vart så banen flutt til Kyrkjelid der han var til banen me no har, vart teken i bruk. Frå fyrst av arbeidde dei skivene av tre og plugga dei med pinnar. Skivene vart siølvsagt fort skotne sund med dei grove kaliber som då vart nytta. Det ser ikkje ut til at dei har nytta malmskiver her. Desse vart vel for kostbare, og så måtte dei støtt ha måling med til å mala over treffa med. Seinare tok dei til å laga skiver av papp. Skivene var frå fyrst av 9- delte. Seinare vart dei 10-delte. I 1887 tok dei i bruk figurdskiver. I 1904 tok dei i bruk gruppefigurskive på 400 meter. Denne vart nokre år seinare inndelt i poeng, 0, 1, 2, 3. I 1930 vart gruppa' bytta ut med ei 5-delt figurskive, og i 1937 vart denne skiva giort 10-delt, slik som vi har henne no. Fyrste åra hadde dei ikkje rifle. Dei skaut med haglgevær. Kulene var runde blykuler som skyttarane støypte sjølv. Kulene høvde ikkje alltid godt i løpa, og var dei for små, sveipte dei kula inn i papir, filler eller liknande. Det var og stor skilnad på dei børsene som giekk godt og ikkie. Gamle Solåsskyttarar har fortalt at dei hadde ei byrse så god at det let seg giera å råka
blinken på 100 alen. (Godt og vel 60 meter.) Klikk og førebrenning var mykie vanleg, siølv om dei ladde samvitsfullt. Men lenge var det ikkie før rifler av ymse slag vart tekne i bruk ved sida av haglebørsene. Første rifla laget fekk var ei Kongsbergrifle (kammerladning). Nokre hadde munnladningsrifle. Så kom Lunds-geværet, Remington rifla, Jarmann-geværet og tennstempelrifla. Krag-førgensen-geværet kom i 1895 og har siden vore skytterlagsgevær. Dei fyrste åra fekk dei desse gode og fine geværa for 27 kroner, etter at tilskotet var trekt frå.»

Laget far fast skytebane
I 1892 ble det for første gang skutt på 400m. Året etter ble skytterne delt i 3 klasser. I 1896 ble det satt i gang instruksjonskyting. Bendik Holmegård var instruktør. Laget gikk nå støtt og godt i årene framover, med godt og vel 30 medlemmer. I 1901 hadde laget ikke mindre enn 17 rifler, derav 10 Krag-Jørgensen, og 2728 skudd. Feltskytingen fikk et godt oppsving disse årene. Spørsmålet om fast skytebane kom opp allerede i 1897. Den gangen ble det ikke noe av, for herredstyret var ikke interessert, og selv gamle skyttere stemte mot. Men i 1904 ble saka tatt opp igjen. Styret ble pålagt å undersøke muligheten for anlegg av bane. Med i banenemnda var T. K. Vatne, H. B. Nøding, K. Hvidbergskår og B. Røiseland. Nemnda gav høsten 1905 enstemmig innstilling om anleggelse av fast skytebane ved Mannetjønna. Banen skulle ha 3 dobbelte skiver på 100, 200 og 400m og 2 dobbelte skiver på 600m. Dette ble senere forandret til 4 dobbelte skiver på 100m, 5 på 200m, 4 på 400m
og 2 på 600m. Kalkylen var fra først av 500 kroner, men pengeutlegget ble 704 kroner. Medregnet frivillig arbeid kostet banen ca. 1400 kroner. I statsbidrag til anlegget fikk laget 250 kr. Skytterlaget hadde nå fått en av de største og mest tidsmessige baner i distriktet og gikk sterkt framover. I 1907 hadde medlemstalle økt til 63 skyttere med 21-rifler og 6200 skudd. Og ikke bare tallmessig var laget sterkt. Da det nye Vest-Agder Skyttaramlaig satte opp 5 sølvmedaljer med diplom for årets samlagsskyting, ble 4 av disse vunnet av Holumskyttere. Det var
K. T. Wiig (som hadde beste resultat med 7,06 i gjennomsnitt på 101 skudd 400 m), Arne Kvidbergskår, David Hvidbergskår og Ola Leirkiær.
Det førstes samlagsstevnet i Holum ble holdt på den nye banen året etter. Da det gamle Vest-Agder Samlag ble delt, ble Holme skytterlag hørende til det nåværende Vest-Agder skyttersamlag. På årsmøtet 1908 ble nye lover for laget vedtatt. Året etter kjøpte laget et lagsgevær .Det ble også, vedtatt å ha 3 faste anvisere for 1910.Til anvisningen betalte hver skytter 10 øre for hver skyting. Årsmøtet 1912 vedtok at det bare skulle brukes 1fast anviser. Anvisningen forøvrig og oppsetting av skivene skulle være pliktarbeid. Laget gav dette året 15 kroner til en innsamling til en flyvemaskin for Hæren.

Laget er 50 år
22. februar 1913 feiret laget sitt 50 års jubileum med skyting på banen og etterfølgende fest på Varde. Omlag 30 var innbudt - de som ennå levde av stifterne av laget, de som hadde vært formenn i laget, formenn i grannelagene og andre som på en eller annen måte hadde støttet laget. Jentene i Holme gav en gavepremie til festskytinga, og laget satte opp 6 gavepremier til «de gamle», og en til hver klasse av de yngre. De gamle skaut 10 skudd 100 meter, og gavepremiene tilfalt disse:
1.pr. Syvert A. Nøding 6 pt. 2.pr. Nils Å. Aurebekk 39 pt. 3.pr. Gunder B. Fuskeland og Hans N. Nøding 33 pt. 5.pr. Karl Hvidbergskår 29 pt. Erik Solås 18 pt. Flere av de gamle deltok på festen. Knut Lauvdal holdt festtalen. L.T.Møll gikk gjennom lagssoga og Karl Hvidbergskår fortalte uskrevne soger fra lagets første tid. Laget hadde dette året 53 skyttere med 5575 skudd. I 1913 stod laget igjen som arrangør av samlagsstevnet. Laget hadde dette året kiøpt en selvvisende figur. Den ble brukt første gang til dette stevnet.

Lagsnavnet forandres
Lagsstyret foreslo i 1914 å forandre skytterlagets navn fra Holme skytterlag til Holum Skytterlag. På ekstraordinært møte på skytebanen 16. mai ble det med 6 mot 4 stemmer vedtatt å forandre navnet til Holum Skytterlag. Flere av de frammøtte unnlot å stemme. Tallet på skyttere og skudd omtrent som forrige år. I 1915 blir laget for første gang delt i 4 klasser. Også i dette året og videre så lenge den første verdenskrigen raste, holdt laget seg godt oppe, men skuddtallet minket da det var vanskelig å skaffe ammunisjon. Da krigen sluttet, ble det igjen lett å skaffe ammunisjon, folk hadde godt med penger, og skytterlaget fikk en tilslutning som aldri før. Årsmeldinga for 1919 syner 85 skyttere, og dette er det høyeste medlemstall som til da var nådd. Skuddtallet var 7358. Samlagsstevnet ble igjen lagt til Holum, og laget fikk et stort arbeid med å sette alt i så god stand som mulig. Det ble også lagt telefon på banen. Ved frivillige tilskudd kom inn kr.431,50, så telefonen ble lagt uten nevneverdig utlegg av lagskassen. På samlagsstevnet dette året gjorde Holum-skytterne det meget godt. I mesterskapet vant de den gylte medaljen og den ene sølvmedaljen og for øvrig vant de mesteparten av de gavepremiene som var oppsatt. På årsmøtet 1921 gjorde Bjørn Nøding framlegg om at Holum skytterlag skulle overta 2000 kroner av Holum Ungdomslags gjeld. Skytterlaget skulle til gjengjeld få bruke "Varde, uten betaling til fester og annet som ikke strir mot ungdomslagets lover. Utlegg til lys, ved, reinhold mv. skulle skytterlaget selv betale. Framlegget ble enstemmig vedtatt.

Konkurranser, pokaler og medaljer
Årsmøtet 1922 vedtok å sette opp årspokaler, en pokal til hver klasse. Konkurransen om disse ble omfattet med stor interesse, og ordningen med årspokaler har holdt seg siden. Men program og regler er blitt litt forandret. I 1923ble laget igjen inndelt i 3 klasser, og dette holdt seg til 1935. I 1925 kom samlagsstevnet igjen til Holum. Holumskytterne vant en mesterskapsmedalje og en stjerne og dertil 3 gavepremier. For å oppøve skyteferdigheten i stående stilling ble det i 1928 satt opp en såkalt 200- meter pokal. Programmet var 5 skudd stående for alle klasser, men med et tillegg av 10 pt. for 1. kl. og 5 pt. for 2. kl. Den som først vant pokalen 5 ganger, fikk den til odel og eie. I 1928 gikk Holum med i en konkurranse ring av skytterlagene i Mandalsdistriktet - Marnarringen. En gang hvert år skal det skytes om en oppsatt pokal, og denne vinnes av det lag som etter 5 års skyting sammenlagt står best. Holum vant pokalen i 1933. Martin Monen vant til slutt pokalen til odel og eie. Senere er nye pokaler satt opp, og skytingen om disse er blitt årviss. I tida omkring 1930 sto laget tallmessig sett ikke særlig sterkt. Bunnen ble nådd i 1931 med 26 skyttere og 2500 bokførte skudd. Men skytterne deltok i mange konkurranser med godt resultat. Foruten å vinne den første pokalen i Marnarringen sto laget i 1931 likt med Miølner Skytterlag i konkurransen om samlagets vandreskjold, og året etter fikk laget sin første aksje i skjoldet. På stevnene ellers ble vunnet både medaljer, stjerner og gavepremier. I l932 var det 50 år siden Vest-Agder folkevæpningssamlag ble stiftet, og 25 år etter at samlaget ble delt. Holum påtok seg å arrangere Jubileumsskyting med etterfølgende fest for skyttere fra Agder Skyttersamlag og Vest-Agder Skyttersamlag. Stevnet samlet mange skyttere fra de to samlagene. På festen gav Guttorm Spetland en utredning om samlagets virksomhet gjennom årene. Årsmøtet 1933 vedtok å sette opp lagsmedaljer for hvert år. 1 bronsemedalje til 1. kl. og en sølv eller gylt medalje til 2. eller 3. kl. Samme medalje kan bare vinnes en gang. I 1934 ble standplassen foran det gamle skytterhuset utvidet. Ved samlagsstevnet som Holum arrangerte samme år, ble 1 gylt stjeme og 2 sølvmedaljer vunnet av skyttere fra laget, og ved konkurranseskyting på Laudal 1 gylt medalje. Ved neste års samlagsstevnes om ble holdt på Lista, fikk Holurn sin 2. aksje i samlagets vandreskjold. Fra 1934 har det vært skutt om tittelen som lagsmester. Programmet for denne skyting har vært litt forskjellig gjennom årene. Det ble i 1935 kjøpt ei brukt rifle til laget, og både denne og den laget hadde fra før, ble forsynt med dioptersikte. På årsmøtet ble det valgt byggenemnd for nytt skytterhus. Valgt ble Torleiv Wiig, L. B. Rasmussen og Johan Solås.. Nemnda la kort tid etter fram plan og overslag for styret. Martin Monen tok på seg bygging av huset for 220kr., og Ernst Solås leverte trematerialer for 650 kr.

Lagsstyret i jubileumsåret 1938

Sittende fra venstre, Olav L. Møll. Ernst Solås, formann. Stående fra venstre, Sigbjørn Tonstad Nøding. Reidar Holmegård. Torleiv Wiig.

I 1938 var det 75 år siden laget ble stiftet. Til jubileumsskytingen som ble holdt 4. juni, var innbudt 40 av lagets eldre medlemmer, formennene i grannelagene m.fl. 19 av de eldre medlemmene møtte, og alle deltok med liv og lyst. Alle ble tildelt minnebeger. Det ble også konkurrert om ekstra premier som A. H. Holmesland hadde satt opp. De skulle gå til "uduelig skytter nr. 1,2 og 3". Premiene ble i samme rekkefølge vunnet av Sander Lindland, Om. Vådne og B. Nomedal. Om kvelden var det fest på  Varde hvor flere av de eldre deltok. Nils Slettan styrte festen som på alle måter ble vellykket, og Guttorm Spetland holdt festtalen med spredte drag fra lagssoga.
Senere på sommeren ble også holdt jubileumsstevne på banen med vanlig stevneprogram.
Laget hadde nå vokst seg jevnt og sikkert oppover igjen. Det ble holdt instruksjonskyting og innendørstrening, feltøvelser og merkeskytinger. Kommunen ble søkt om bidrag til lagets drift. En "Småen" ble innkjøpt og flittig brukt. Det gikk som en anelse gjennom folk at noe ville hende.
Og det kom. Den 9. april 1940 ble Norge dradd inn i den andre krig, og dermed var det satt bok for skytterlagets virksomhet for 5 år. Men ånden fra skytterlaget var ikke død.

Det smeller igjen
Da krigen sluttet, var alt i en sørgelig forfatning. Årsmeldingen for 1945 gir uttrykk for dette,
"Syrgjeleg såg det ut då skyttarane atter møttest på skytebanen, 10. iuni. Skyttarhus, bane, telefon, rifler alt var herja av overfallsmennene. Men dei norske fargane lyste frå flaggstonga. Gleda over fridomen, offervilje og pågangsmot merkte den store flokken av gamle og nye skyttarar som etter
kvart samla seg under flagget. Alle brann etter å ta fatt. 56 melde seg som lagsfolk, og mange pengar kom inn som kontingent og gåver til atterreisinga."
Som alle måtte vente, gav skytingen dette første året bare middelmåtelige resultater. Riflene som hadde ligget bortgjemt, og de som etter hvert kom tilbake fra våpenlagrene var i dårlig stell. Gjennom skyttersamlaget fikk laget en del mausere som var stilt til disposisjon av D.K.S. men skytterne hadde vanskelig for å bli fortrolig med disse. Likevel ble skytterflokken stadig større, og da året sluttet, var medlemstallet vokst til 92.
I årene som fulgte, ble det lettere å få brukbare geværer og ammunisjon, framgangen fortsatte og toppen ble nådd i 1947 med 113 aktive medlemmer. Frammøtet til hver enkelt skyting var mellom 50 og 70 mann.

I anledning av at skytterlaget i 1948 var 85 år, ble det 20. juni dette år holdt en skyting for alle skyttere over 50 år som enten var eller hadde vært medlemmer av laget. 20 av de eldre møtte. Best i klasse over 60 år ble Martin Monen. og i klasse 50 - 60 år Tønnes Haddeland. Anton Lian var eldste
deltaker. Årsmøtet dette året vedtok at formann og varaformann skal velges av årsmøtet. Årsmøtet 1950 vedtok å sette opp en vandrepokal for ca. 50 kr. etter dette programmet: 5 skudd stående 200 m (senere forandret til 300 m) normalskive. Det skytes 3 ganger årlig, hvorav de 2 beste teller. Pokalen tilfaller den skytter som, uansett klasse, står som vinner i 3 år uansett rekkefølge.

Nytt baneanlegg
Den store tilslutning skytterlagene fikk i årene etter krigen, førte med seg at den gamle banen med sine 15 skiver var altfor liten til å ta imot et samlagsstevne og andre store stevner. Banen manglet dessuten 300 m hold. Tanken om å utvide banen og samtidig få med 300 m hold, eller om mulig å gå til anlegg av ny skytebane, kom derfor fram. På årsmøtet 1947 ble det valgt en nemnd til å arbeide med saken og komme med framlegg. Valgt ble Guttorm Spetland, Torleiv Wiig, L. B. Rasmussen Johan Solås og Jon Wiig.

Nemnda gikk til arbeid, men det viste seg etter hvert at det var meget vanskelig å finne en tilfredsstillende løsning. Det var ikke mulig å finne plass til 300 m hold på den gamle banen, og ny banegrunn var ikke lett å finne, først og fremst på grunn av 600 m holdet, som da var obligatorisk skytehold for 4. klasse.
Nemnda festet seg til slutt ved en plan som syntes å være brukbar. Dette gikk ut på å flytte standplassen nordover og så langt framover mot vest at 400 meterholdet kunne bli 300 meterhold. Nytt 100 meterhold måtte da settes opp. Det skulle være 10 dobbelte skiver på 100 m og det samme antall på 300 m. Fra den gamle standplassen kunne samtidig skytes på de gamle 200 og 600 m holdene.
Framlegget ble enstemmig vedtatt på årsmøte 1950. Til byggekomite ble valgt Torleiv Wiig, Guttorm Spetland, Tørres Møll, Ottar Helleren og Jon Wiig. Nå kom en ny vanskelighet til. Den ene grunneieren, Asbjørn K. Øyslebø, nektet å fornye den utløpte leiekontrakt. Følgen ble at skytterlaget i
1951 ble uten skytebane. Det ble da vedtatt å søke om tillatelse til ekspropriasjon, og denne ble gitt. Guttorm Spetland og Jon Wiig ble valgt til å ivareta lagets interesser under skjønnet.

Skjønnsforretningen ble holdt samme år. Årsmøtet vedtok å godkjenne denne, og videre å komme i gang med utbyggingen av banen hurtigst mulig. Det ble også vedtatt at en skulle søke heimevernet om bidrag. (Dette ble også gjort, men uten resultat.)
Neste år begynte utbyggingen av banen etter den før omtalte plan. Et lån på 8000 kroner ble opptatt i Holum Sparebank med lagslemmene som kausjonister. Holum kommune påtok seg å dekke utgiftene til renter av lånet i 5 år, med adgang til fornyelse etter denne tid. Arbeidet på banen ble utført som dugnad. Selmer Theland stod som leder for arbeidet som ble både godt og nøyaktig utført. Arbeidet ble på-skynnet, ikke minst fordi laget hadde tatt på seg å arrangere samlagsstevnet dette året. Nyanlegget ble prøveskutt 14. august, og dagen etter ble stevnet åpnet med 255 deltakere.
I 1953 kjøpte laget 3 rifler kaliber 22 av samlaget. Riflene skulle brukes til instruksjonsskyting for å få flest mulig unge skyttere med i laget. Det ble satt i gang instruksjonsskyting på "Varde". Tilslutningen første året var ikke særlig stor, men har senere vært ganske bra.
Det var litt av en begivenhet da laget i 1954 påtok seg å arrangere landsdels-vinterstevnet det første i sitt slag innen Vest-Agder skyttersamlag. Stevnet ble avviklet til alles tilfredshet. Jon Wiig ble nr. 2 og fikk gylt medalje. Forøvrig kom 5 gavepremier til Holum.
Samme år ble holdt en forsinket jubileumsskyting i anledning av at laget var 90 år året før. Det ble sendt innbydelse til 55 av lagets eldre medlemmer. Av disse møtte 21. Best i klasse 50-60 år ble Frithjof Lindland,i klasse 60 -70 år Ola Bringsdal, i klasse over 70 år Kristian T. Wiig. Alle disse fikk gavepremier. Det ble også skutt fullt mesterskapsprogram for aktive skyttere. Jubileumsmester ble Helge Wiig.

I 1955 vant Holum sin andre Marnarpokal etter 5 års skyting. Samme år ble laget tildelt diplom for skyting i Marnarringen i 1952 og 1953. Årsmeldingen for 1957 forteller at det dette året er tatt et nytt skippertak på banen. Det er støpt mur på baksiden av 300 meterholdet. Det meste av arbeidet er gjort ved dugnad, men styret klager over at ikke mer enn 6 -7 skyttere har deltatt i arbeidet. Til da var baneanlegget kommet på 9621 kroner utenom dugnadsarbeidet.
Årsmøtet 1958 vedtok at skytterhuset skulle flyttes fra den gamle til den nye standplassen. Sommeren etter ble huset revet og materialene flyttet over til den nye standplassen. Året etter ble huset reist. Også det meste av dette arbeidet ble utført som dugnad. Skyttertallet hadde etter hvert gått nokså sterkt nedover og nådde bunnen i denne perioden med 35 aktive i 1958. Men i 1959 satte laget i gang med en såkalt bygdeskyting som samlet ikke mindre enn 78 deltakere. Skytterne konkurrerte i yrkeslag, hvert lag på 3 deltakere. Bygdeskytingen ble populær og har senere vært årviss. Fra samme år har laget også hatt skyting på løpende elg. Etter at den nye standplassen var tatt i bruk, kom spørsmålet om å legge ny vei til banen opp. Den gamle veien gikk for en stor del gjennom dyrket
mark, og etter kontrakt med grunneieren var det ikke tillatt å trafikkere veien med motorkjøretøyer. Et nyanlegg fra veien Monen-Holmegård ville kunne opparbeides for biltrafikk til og fra banen, og samtidig gi plass til parkering. Årsmøtet 1957 valgte Jon Wiig og Guttorm Spetland til å se på forholdene og om mulig komme til en ordning om makeskifte med eieren, Otto Møll. Eieren stilte seg meget velvillig og forståelsesfull overfor skytterlaget. Nemndas framlegg til kontrakt ble underskrevet av eieren og godkjent av styret i 1961. Buldoserarbeidet ble bortsatt til Søren Utsogn, Greipstad for
70 kr. pr. time. Formannen, Per Solås, ble valgt til å ha tilsyn med arbeidet. Grovarbeidet ble fort og greit unnagjort, men planeringsarbeid m. v. står igjen.
I 1961 arrangerte laget etter søknad igjen vinterstevne for Agdersidens krets. 120 skyttere fra Sørlandssamlagene deltok. Også denne gangen ble stevnet fort og greit avviklet. Årsmøtet 1961 vedtok nye regler for mesterskapspokalen. Etter disse tilfaller pokalen den skytter som på lagsmesterskapet oppnår 310 poeng eller mer. Dersom pokalen er skutt om 10 ganger uten at dette resultat er nådd, tilfaller pokalen den skytter som har vunnet flest år. Står to eller flere likt, tilfaller pokalen den som har høyest poengsum sammenlagt.

Formenn i Laget gjennom de første 100 år (her er også lagt til formenn fra 1963 og frem til idag):

Tobias Leirkjær	Tønnes Haddeland
Guttorm Spetland	Jon Wiig

Av disse har følgende vært formenn i Vest-Agder skyttersamlag:
Tobias Leirkjær 1914-1924. Tønnes Haddeland 1930-1932. Guttorm Spetland 1938-1947. Jon Wiig 1956-59.

For sitt arbeid for skyttersaka ble Guttorm Spetland i 1948 tildelt Det frivillige norske skyttervesens diplom, og ble på Vest-Agder skyttersamlags 50 års jubileumsfest 1957 valgt til æresmedlem av skyttersamlaget. Det kunne være fristende å forsøke å vurdere de enkelte skytteres resultater gjennom årene for å finne ut hvem som har vært lagets flinkeste skyttere i løpet av disse 100 årene. Men det ligger opp i dagen at en slik vurdering ikke er gjennomførlig. Til det har konkurranseforhold og hjelpemidler vært altfor skiftende fra tid til tid. Vi får nøye oss med å ta med en del resultater og plasseringer som de enkelte skyttere har oppnådd. I denne oppstillingen tar vi ikke med hva som ble oppnådd i de første årene, da dette er omtalt før.

Æresmedlemer av laget (beste skytter på 200 300 - 400 m):

 1895 Bendik Holmegård
1896 Bendik Holmegård
1897 Bendik Holmegård
1898 Tobias Leirkjær
1899 L.T. Møll
1900 L.T. Møll
1901 L.T. Møll
1902 Ola Leirkjær
1903 Ola Bringsdal
1904 L.T. Møll
1905 L.T. Møll
1906 Ola Bringsdal
1907 Ola Leirkjær
1908 K.T. Wiig
1909 L.T. Møll
1910 Arne Kvidbergskår
1911 David Kvidbergskår
1912 Tønnes Haddeland
1913 David Kvidbergskår
1914 Arne Kvidbergskår
1915 Tønnes Haddeland
1916 E.G. Nøding
1917 Trygve Undal
1918 O.T. Kvidbergskår
1919 David Kvidbergskår   
1920 -
1921 Tønnes Haddeland
1922 A. Bratgjerd
1923 Tønnes Haddeland
1924 J.J. Hageland
1925 Guttorm Spettland
1926 J.J. Hageland
1927 Guttorm Spettland
1928 Sverre Lie Spettland
1929 L.B. Rasmussen
1930 Guttorm Spettland
1931 L.B. Rasmussen
1932 Guttorm Spettland
1933 Guttorm Spettland
1934 Tørres Møll
1935 Einar Hoffmoen
1936 Lars Lohne
1937 Guttorm Spettland
1938 Guttorm Spettland
1939 -
1946 Guttorm Spettland
1947 Guttorm Spettland
1948 Jon Wiig
1949 Jon Wiig
1950 Torleiv Wiig   
1951 Jon Wiig
1952 Jon Wiig
1953 Bjarne Vatnedal
1954 Ottar Helleren
1955 Ottar Helleren
1956 Guttorm Spettland
1957 Bjarne Vatnedal
1958 Guttorm Spettland
1959 Bjarne Vatnedal
1960 Bjarne Vatnedal
1961 Bjarne Vatnedal
1962 Helge Wiig
 

Lagsmesterskapet

 1934 Guttorm Spetland
1935 Guttorm Spetland
1936 Guttorm Spetland
1937 Guttorm Spetland
1938 Guttorm Spetland.
1939 Torleiv Wiig
1947 Johan Solås
1948 Jon Wiig
1950 Jon Wiig
1949 Johan G. Hageland
1952 Tørres Møll
1953 Olaf Sletten
1955 Olaf Sletten
1954 Bjame Helleren
1956 Bjarne Vatnedal
1958 Bjarne Vatnedal
1960 Bjarne Vatnedal
1961 Bjarne Vatnedal
1957 Helge Wiig
1959 Helge Wiig
1962 Helge Wiig

Årspokalene:
1. klasse (a og b):
Simon Lie 1922, Sverre Lie Spetland 1923, Lars Rødland 1924, John Rønne, 1925, Alf Løvstø 1926, Tarald Møll 1927, Otto Møll 1928, Arne Solås 1929, Knut L. Møll 1930, Theodor Rasmussen 1931, Olav L. Møll 1932, Henrik Rasmussen 1933, Guttorm Holbek 1934, Egil Hoffmoen 1935, Bjarne Lie 1936, Osmund Lie 1937, Gunleiv Møll 1938, Jon Wiig 1939, Ellen Holmer Spetland 1946, Ottar Helleren 1947, Steinar Løyning 1948, 1949, Johan Sletten 1948, Lars Vatne 1949, Syvert Monen 1950, Per Upsaker 1950, Reinert Birkeland 1952, Bjame Helleren 1952, 1953, Per Solås 1954, Kristen Holmegård 1955, 1957, Gunnar Solås 1956, Leif Theland 1958, Arthur Kiølemoen 1959, Tormod Egeland 1960, Trygve Hageland 1961, Odd Røyland 1962.

2. klasse:
P. Thompsen 1922, Hans Vådne 1923, I. I. Hageland 1924, Osm. A. Møil 1925, Johan Rønne 1926, Alf Løvstø 1927, Ernst Solås 1928, Selmer Theland 1929, B. Erdvik 1930, Tørres Møll 1931, Theodor Rasmussen 1932, G. Arstøl 1933, Henrik Rasmussen 1934, Guttorm Holbek 1935, Jens Hjorteland 1936, Bjarne Lie 1937, Hans Om. Vådne 1938, Kristian Haddeland 1946, Olaf Sletten 1947, Johan G. Hageland 1948, 1949, Anen Tronstad 1950, 1956, Johan Solås 1952, Ottar Helleren 1953, Bjarne Helleren 1954, Steinar Løyning 1955, Arthur Hauge 1957,1959, 1962, Syvert Monen 1958, Gunnar Solås 1960, Olav Imeland 1961.

3. klasse:
(For de årene det har være fire klasser.)
Stian Stoveland 1922, Emst Solås 1935, Guttorm Holbek 1936, Olav L. Møll 1937, Kristian Haddeland 1947.

3. og 4. klasse:
Tønnes Haddeland 1922, 1924, Guttorm Spetland 1923, 1925, 1928, 1929, 1930, 1934, 1935, 1954. J. I. Hageland 1926, Sverre Lie Spetland 1927. B. Erdvik 1931. Martin Monen 1932, 1937. L. B. Rasmussen 1933. Lars Lohne 1936, Torleiv Wiig 1938. 1939, 1948. Jon Wiig 1946, 1952, 1956, 1958, 1960, 1962. Trygve Undal 1947,1950. Olav L. Møll 1949. Olav Sletten 1953. Bjarne Vatnedal 1955, 1961. Ottar Helleren 1957. Helge Wiig 1959.

Stående-pokalen, 5 skudd:
L. B. Rasmussen 1929, 1932, 1935. Guttorm Spetland 1930, 1936.Etter nye regler, Jon Wiig 1953. Bjarne Vatnedal 1961.

Lagsmedaljer
Bronsemedalje:
Olav L. Møll 1933, Bjarne Nøding 1934, Guttorm Holbek 1935, Jens Hiorteland 1936, Steinar Løyning 1937, Gunleiv Møll 1938, Ottar Helleren 1947, Jarl Helle 1950, Bjarne Helleren 1952, Helge Wiig 1953, Per Solås 1954, Gunnar Solås 1955, Kristen Holmegård 1956, Nils Blørstad 1959, Tormod Egeland 1960, Trygve Hageland 1961, Olav N. Møll 1962

Sølvmedalje:
Tønnes Haddeland 1934, Johan Solås 1935, L. B. Rasmussen 1936.

GyIt medalje:
L. B. Rasmussen 1933, Guttorm Spetland 1937, B. Erdvik 1938, Torleiv Wiig 1938, Johan Solås 1947, Jon Wiig 1948, Johan G. Hageland 1949, Tørres Møll 1950, Olaf Sletten 1952, Ottar Helleren 1953, Bjarne Helleren 1954, Bjarne Vatnedal 1955, Helge Wiig 1956.

Organisasjonens medaljer og stjerner
(Alfabetisk ordnet.)
B. Erdvik, Sølv 1933.
David Hvidbergskår, Sølv 1907.
Tønnes Haddeland, Sølv 1910, gylt 1922.
Olav Hauge, Sølv 1924.
Arthur Hauge, Sølv 1954.
J. J. Hageland, Sølv 1934.
Ottar Helleren, Gylt 1954, sølv 1955, gylt stjerne 1958.
Bjarne Helleren, Sølv 1955.
Arne Kvidbergskår, Sølv 1907, gylt 1910.
Ola Leirkjær, Sølv 1907.
Tørres Møll, Sølv 1950.
E. G. Nøding, Sølv 1912.
Bjørn Nøding, Sølv 1914.
Guttorm Spetland, Sølv 1921, gylt 1924, gylt stjerne 1946.
Sverre Lie Spetland, Sølv 1929.
Nils Slettan, Sølv 1923.
Johan Solås, Sølv 1933.
Gunnar Solås, Sølv 1961.
Selmer Theland, Sølv 1931.
Trygve Undal, Sølv 1948.
K. T. Wiig, Sølv 1907.
Torleiv Wiig' Gylt 1939, sølv 1946
Jon Wiig, Gylt 1946, Sølv 1948. Gylt stjerne 1962.
Helge Wiig, Sølv 1954.
Hans Vådne, Sølv 1925.
Gunnar Vatle, Sølv 1946.
Biame Vatnedal, Sølv 1951.
G. ÅrstøI, Sølv 1935.

Samlagsmedaljer og stierner:
David Hvidbergskår, Gylt 1913, Sølv 1923, Sølv Stjerne 1925.
Tønnes Haddeland, Sølv 1932
Arthur Hauge, Sølv 1959.
J. J. Hageland, Sølv 1934.
Ottar Helleren, Sølv 1955, gylt 1957, sølv vinterstevne 1957.
Bjarne Helleren, Sølv 1961, gylt 1962.
Tobias Leirkjær, Sølv 1919.
Tørres Møll, Sølv 1950, gylt 1953.
Martin Monen, Gylt 1919.
E. G. Nøding, Sølv 1913.
Guttorm Spetland, Gølv 1925, Gylt 1939, Sølv Stjerne 1930, 1947, 1953
Gustav Stusvik, Sølv 1922.
Selmer Theland, Gylt 1932, Sølv 1933, Gylt Stjerne 1934.
Torleiv Wiig, Sølv 1939, Gylt 1946, Gylt Stjerne 1947.
Jon Wiig, Sølv 1948, Gylt 1962, Sølv Stjerne 1952, Sølv medalje Vinterstevnet1961.
Helge Wiig, Sølv 1959, Sølv Stjerne 1960.
Bjarne Vatnedal, Gylt 1958, Gylt Stjerne 1959, 1960.


Samlagsmesterskap:
David Hvidbergskår 1913, Martin Monen 1919, Selmer Theland 1932,1934, Guttorm Spetland 1939.

Marnarringens medaljer:
Guttorm Spetland, Gylt 1939, sølv 1950. Ottar Helleren, Sølv 1954, Bjarne Vatnedal, Gylt 1958, Helge Wiig, Sølv 1959. Bjarne Helleren Gylt 1960.

Flere av skytterne har vunnet medaljer andre steder, men disse får vi dessverre ikke med her.


Gylt dugleiksmerke:
Bjarne Vatnedal 1950,1952,1953,1955,1961,1962. (5-årsmerket)
Guttorm Spetland,1952,1953,1955,1956,1959,1962. (5-årsmerket)
Jon Wiig 1952,1956,1959.
Arthur Hauge, 1953.
Trygve Undal 1953.
Helge Wiig 1957,1960,1962.
Bjarne Helleren 1958.
Gunnar Solås 1961.


Videre fram
Årsmeldingen for 1962 syner at hundreårsjubilanten er livsfrisk og i allsidig virksomhet. Marnarringens Sommerstevne er holdt i Holum, innendørsskyting på Varde gjennom vintermånedene, 6 vanlige treningsskytinger, skyting om dugleiksmerket, Nationens landsskyting, bygdeskyting med 87 deltakere. Skyttere fra laget har deltatt i Landsskytterstevnet i Kristiansand og 7 andre stevner. Frammøtet til de enkelte skytinger har dessverre vært mindre enn en kunne ønske, men skyttertallet er det høyeste som hittil er nådd, 122 med 18628 skudd. Og skyteresultatene er for manges vedkommende høyere enn noen gang før.
Med friske krefter og sterk innsatsvilje går laget inn i sitt neste hundreår.

Lagsstyret i iubileumsåret 1963.
Sittende fra venstre. Bj. Helleren, varaformann. Per Solas, formann. Helge Wiig, kasserer.
Stående fra venstre, Olav Imeland. Frithiof Greipsland



Bildet er tatt foran Varde 17. mai 1963
1. rekke sittende fra venstre, Selmer Theland, Bent Valnedal, Ernst Solås, Lars Lohne, K. T. Wiig, Per Solås, Guttorm Spetland,Hans O. Waadne. Anen Tronstad, J. J. Hageland
2. rekke stående fra venstre, Maurits Nøding, Biarne Lie, Kåre Nøding, Sigmund Vatnedal, Arthur Kjølemoen, Jon Wiig, Bjarne Helleren, Salve Soteland, Bjarne Vatnedal, Helge Wiig.
Stående på trappa: Ottar Helleren, E irik Systad, Karsten Jakobsen, Salve Stensland, J. G. Hageland, Arne Solås, Sigbj T. Nøding, Bjørn Holmesland, Arthur Hauqe, Toralf Hageland, Olav lmeland, Frithjof Greipsland, Harkjel Harkjelsen, lvar Sløgedal, Gunnar Solas, Torkel Kvidbergskår, Gunleiv Kvidbergskår, Sverre Tønnesen, Finn Møll, Nils Blørstad, Tørres Møll, Trygve Hageland, Odd Røyland, Svein Møll, Hans Nøding, Leif Hauge.

Holum Skytterlag 1926

Første rad fra venstre, sittende.
Peder Thompsen. Jens Soteland. Guttorm Sodeland, Daniel Danielsen, Tønnes Haddeland, Guttorm Spetland, Hans O. Vådne, Ola Bringsdal, Tobias Leirkjær, Andreas Soteland, Kristian T. Wiig.
Andre rad fra venstre, Karl Vådne, Gustav Stusvik, Alf Løvstø, Lars T. Møll, Nils K. Hvidbergskår, Martin Monen, Nils Slettan, Bjørn Nøding, Tomas Fjeld, Erling Helle, Oskar Olsen, Sverre Lie Spetland, Asbjørn K. Øyslebø.
Tredje rad fra venstre Osm. A. Møll, Lars Lohne, Johan Solås, Stian Skogen, Hans Om. Vådne, Thorleif Møll, Harald Undal, Alfred Sodeland, Ole Bang Vatne, Erling Møll, Sålmer Theland, Ragnvald Helle, Torkel Theland, John Solås.
- Bildet er tatt foran Varde 17. mai 1926.